mandag 26. november 2012

Koselig besøk

Har hatt besøk av Annemor i noen timer, mens mannfolkan våre har vært påmøte.
Kooosa oss skikkelig med Te og vafler.
Praten gikk løst om alt mulig mellom himmel og jord, selvfølgelig! Slik det er hver gang vi møtes.
Det ble tid til strikking også. Er det noe vi kan, så er det å skravle og strikke. De to tingene vi kan best ;)






Tuuusen takk for besøket Annemor ! Kjempeglad i dæ!

Tante Lene

søndag 25. november 2012

Jeg vant jeg vant

Fikk melding på Facebook i går om at jeg hadde vunnet en gevinst. Og gjett om jeg ble GLAD :)
Det er så lenge siden jeg har vunnet noe.

Og da jeg hentet gevinsten, måtte jeg smile.
Den var laget av stoffer som jeg hadde solgt fra min gamle butikk. Så artig :)

Jeg vant denne:

En våtserviettpose  :) Sååå fiiin!

Føler meg heldig :)

Fortsatt god søndagskveld

Tante Lene

mandag 5. november 2012

Operasjon

Endelig ble det ny operasjon på meg. Etter å ha hatt et smertehelvete siden jeg var hos legen tidlig i sommer, ble det heldigvis operasjon.
1.oktober dro jeg ned til Trondhjem, og St.Olavs hospital.
Men ikke for operasjon, men til VURDERING på Tverrfagelig rygg-nakke-skulder.....
Det var ikke enkelt å finne fram der. Hadde heldigvis fått et oversiktskart, men jeg klarte å gå feil en gang, før jeg fant rett bygning.

Hadde ikke time før halv ett, men var på plass allerede halv ti. Og kl ti var jeg kommet inn til legen.
Den hyggelige legen jeg var hos, stilte meg tusen spørsmål. Og konkluderte med at hun ikke skjønte hvorfor jeg var henvist til ho.... jeg skulle ha operasjon.
Flaks i uflaksen så hadde jeg faktisk ikke klart å late vannet da jeg kom ned. Og da får man operasjon.FORT!
Jeg skal innrømme at jeg gråt en skvett inne hos henne. ENDELIG ble jeg trodd. Guri hvor deilig det var.
Jeg har gått i så mange måneder, og bare blitt verre og verre.
Legen stusset også på at jeg gikk på så sterke medisiner. Hun hadde aldri sett noen på så mange, og mye medikamenter som jeg sto på, før en operasjon. Jeg sa til ho at jeg var enig i at det var mye, men at jeg kun hadde gjort som fastlegen hadde sagt jeg skulle gjøre.
Og endelig skulle helvete snart være over. Tror jeg letta minst 5 kg der jeg satt.
Ga legen en god klem og takket henne. De hadde ringt etter en portier til meg, og han trillet meg til neste stopp.
Det ble endel venting her og der, men etter ei stund, ble jeg da innkvartert på rommet mitt.


No glemte jo selvfølgelig jeg å ta flere bilder av rommet, men jeg er 99 % sikker på at jeg fikk akkurat det samme rommet som jeg fikk da jeg ble operert for 4 år siden. Snodige greier.
Det første de gjorde var å legge inn kateter på meg, og den beskrivelsen da jeg endelig fikk tømt blæra, ja hva skal jeg si.. det var aaaaahhhhhhhhhhhh. Hehehehe.
Før jeg dro nedover, så pakket jeg en sekk i tilfellet jeg ikke fikk komme hjem med en gang.
Ikke fikk jeg spise noenting, for jeg måtte faste før operasjonen. Så jeg dro fram strikkinga mi, og satte igang. Like greit å produsere, når man ikke kunne gjøre noe annet.

Litt utpå dagen, så fikk jeg beskjed om at det ikke ble operasjon denne dagen, så jeg fikk spise mat. 

Et skikkelig herremåltid med skinke. Og det var såååååå godt. Tror jeg kunne ha spist 10 slike.

Fra midnatt samme kveld, var det fasting igjen. Med tanke på operasjon på tirsdag.
Men tirsdagen kom, og gikk, og ingen operasjon i sikte, så jeg fikk et nytt herremåltid.

Denne gangen prøvde jeg meg med litt ost, te og juice.
Og jeg strikket og strikket og strikket.
Gikk fram og tilbake i gangene der, og det var veldig kjedelig egentlig. MEN jeg fikk jo slike sexye tøfler av skumgummi..... hehehehe
Ettervert ble det jo veeeeldig kjedelig å være der alene, så jeg ringte etter besøk.
Og da kom Onkel Oddgeir på besøk. Han kjøre buss mellom Trondhjem og Værnes flyplass, og hadde tid til å stikke innom en tur.
Det var godt å endelig få pratet med noen andre enn sykepleierne.
Det var ikke så mye næring i de stakkars brødskivene jeg fikk, så jeg ble satt på litt veske. Litt knotete å strikke, men man greier jo det man vil.
Sent på kvelden fikk jeg beskjed om at det blir operasjon dagen etterpå. Jeg skulle være først i køen. Og måtte være klar kl halv ni. Hurra!
Bra at det endelig ble min tur, for nå begynte jeg å bli litt sliten.
 Onsdagsmorgen fikk jeg mine veeeeldig sexye operasjonsstrømper. Ble jo litt "slank" også....
Så NÅ er jeg klar. Kom å hent meg.......
Dette bildet la jeg ut på facebook rett før de kom å hentet meg. Jeg er klar.
Jeg grabba med meg kameraet da portieren kom å hentet meg. I håp om at jeg fikk lov å ta noen bilder i operasjonssalen.
Og det fikk jeg faktisk. De hadde aldri fått det spørsmålet før, men jeg skulle bare knipse ivei, så lenge jeg ikke tok bilder av dem.
 Der skal jeg ligge.
 Har ikke snøring på hva dette er.....

Og her ligger jeg, og er klar til å bli skjært i. God natt, sees om noen timer.

Må le litt av da jeg våknet etter operasjonen. Det første jeg klarer å snøvle ut av meg, er om de kan ta bilde av meg, der jeg ligger.....
Og sykepleieren knipsa ivei. hehehehe.
Herregud så sløv jeg er her. Og så groggy i halsen. De hadde visst hatt en slange ned i halsen, så jeg fikk pustet under operasjonen. Litt vanskelig med frie luftveier, når man må ligge på magen.
Og dette kom på facebook da jeg kom opp på rommet etter operasjonen. Jeg lever enda.


 Og det var jo bare å fortsette med å strikke da jeg kom til hektene igjen.
 Jeg skulle etter planen dra hjem på torsdag, men jeg hadde problemer med å late vannet enda, så reisen hjem ble utsatt til fredag. Jeg fikk meg en skikkelig knekk denne dagen. En av legene mente at ettersom jeg hadde disse problemene enda, så måtte jeg nok ha en ny operasjon, og ta bort den siste prolapsen som låg der.... Herregud jeg ble søkkefortvila. Ringte mamma, og var helt knust. Hjelpes som jeg skrek. Det var dråpen for meg. Her hadde jeg gått siden i sommer, og sett fram til ny operasjon. Og da datoen kom, og jeg dro nedover, var jeg ved godt mot. Jeg har vært positiv til dette hele tiden, og ment at alt skulle gå bra. Og at jeg ville bli helt fin, slik som sist.
Da legen sa dette til meg, ga jeg han beskjed om at hvis det var slik at jeg måtte ha ny operasjon, så fikk de jammen meg gjøre dette nå. Jeg nekter å dra hjem, for så å komme tilbake etter 14 dager, og få ny operasjon. Tårene trillet mens vi hadde denne samtalen.
Overlegen som opererte meg kom innom like etterpå, og slo av en prat med meg. Han kunne berolige meg med at ny operasjon IKKE var nødvendig. Hadde det vært nødvendig å ta den lille prolapsen, så hadde han tatt den samtidig, sa han. Operasjonen var 100% vellykket, og jeg skulle ikke tenke mer på det den andre legen sa. Han hadde IKKE peiling på dette området sa han.
Jeg sa da at han skulle ikke sagt disse tingene til meg, heller holdt kjeften sin igjen. Dette var overlegen enig i. Jeg tror den andre legen fikk så hatten passet etterpå, for han turte ikke snakke til meg på flere timer.
 Kjekt med stor skjerm på rommet. Der var det radio, Tv, og internett. Ble mye facebook denne uka.

Fredagen kom, og jeg fikk endelig dra hjem. Hipp hurra.
Var hjemme kl halv sju på kvelden, slappa av et par tima, og dro rett på ungdomshuset på fest..... Slapp helt av, jeg satt på en stol, og hørte på musikken. Jeg måtte jo dit, det var jo jeg som hadde booket bandet ;)
Jeg har ikke hatt så veldig vondt etter operasjonen, det har faktisk gått veldig greit.
11 dager etter operasjonen fikk jeg fjernet stingene. Grete på legekontoret tok disse bildene av såret...
 Gubben synes det ser ut som noen har sydd en kjøttrull...hehehehe
 Der var stingene fjernet, men jeg ble stripset, for å være sikker på at såret ikke skulle revne...
Så jeg gikk slik i noen dager til.

Jeg ble satt på nedtrapping på alle tabelettene jeg gikk på. Dette begynte jeg på fredagen jeg dro hjem fra sykehuset. De siste dagene før jeg ble ferdig, begynte jeg å bli skikkelig dårlig.
Hjelpes så kvalm og jævelig har jeg aldri følt meg. 
Det viste seg at jeg hadde fått abstinenser fra tabelettene, og fikk en liten mirakelpille av legen, som skulle ta bort kvalmen. Og den beroliget samtidig magen. 
Her har jeg gått på opptrapping på disse medikamentene i ja, tre måneder eller noe sånt. Og nedtrappingen var ferdig på 12 dager. Ikke rart kroppen min fikk en reaksjon.
Nå er jeg heldigvis ferdig med alt av tabeletter. Endelig!

Jeg sliter enda med at jeg blir fort sliten. Og formen synes jeg bare blir verre og verre. Og dette mener jo jeg ikke er normalt. Man burde jo bli bedre og bedre?
Skal få legen til å ta noen prøver når jeg skal dit neste gang.
Jeg begynner å bli veldig sliten, av å være sliten. Orker nesten ikke gjøre noenting lengre. Bare det å gå ned på veien, og hente posten, gjør at jeg er utslått på soffaen i flere timer etterpå. 
MEN jeg er positiv, og det MÅ jo bare bli bedre :)
Får høre hva legen sier neste gang.
I neste uke, skal jeg på behandling, for første gang etter operasjonen. Skal bli godt å komme igang med litt lett trening.

Her er resultatet fra sykehusoppholdet. Etter et par dager hjemme, ble den ferdig. En Dorthe Skappel genser til fjortisen i huset :)

Takk for at du leste dette lange innlegget. Og legg gjerne igjen en kommentar.

Ha en riktig fin mandagskveld.

Klem       Tante Lene